I Guds hånd, del 1/2.

Jeg skrev i første blogg at jeg skulle fortelle om hvorfor jeg er så opptatt av «å være i Guds hånd». I tekstilbildene mine kommer jeg stadig tilbake til denne symbolikken, så nå skal jeg fortelle litt om bakgrunnen for dette.

Jeg er etter hvert blitt ei kvinne på 59 år, er mor og mormor. Jeg har etter hvert fått mye livserfaring og levd liv på godt og vondt. Troa mi har holdt meg oppe og har vært som en lyssøyle gjennom livet mitt.

Drømmen: For ca 30 år siden hadde jeg en drøm, der jeg i drømmen opplevde et stort mørke som omslutta meg og dro meg bort og holdt på å sluke meg. Men så kommer ei stor lys og varm hånd og griper meg, holder meg fast og redder meg ut av det store mørket. Det blei nå lys, varme og fred.

Etter denne episoden har jeg vært veldig opptatt av bildet av å være i Guds hånd, for jeg er overbevist om at det var Gud som redda meg i drømmen. Det har lært meg, at i Guds hånd kan vi få være trygge og godt forankra, uansett hva som skulle skje i livene våre. Det er en livsforankring.

Min farfar Sverre var en sterkt troende mann, og da jeg var barn, tok han meg bl a med på spaserturer der han fortalte om Guds storhet og kjærlighet og vi spiste kjeks og sjokolade. Hjemme hos de lå det alltid en oppslått bibel. Gode minner. Trygge minner. Da jeg ble ungdom ga han meg et bibelvers og sa at «hvis det er ett bibelvers du bør ta med deg gjennom livet, Eli, bør du huske på det som står i Jesaia 41:10».

«Frykt ikke, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring (vær ikke redd), for jeg er din Gud. Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd».

Dette bibelverset har blitt en viktig del av livet mitt, og jeg kommer stadig tilbake til dette verset, som gir trøst, fred, mot og styrke.

I 2009 gjennomgikk jeg en stor livskrise, som ramma meg plutselig og brutalt. Livet mitt blei omsnudd på et sekund. Jeg ba Gud med det samme (den dagen det skjedde i slutten av januar) om at han måtte hjelpe meg og bære meg gjennom dette. Neste morgen kl 08 kom det inn en sms på mobilen min fra Rita Aasen med diktet hennes «Han bærer deg». Tilfeldighet? Nei!!! Gud viste meg at han var der for meg og sammen med meg. Rita fortalte at Gud hadde minnet henne på at hun skulle sende meg dette diktet der og da. Hun var lydig. Det gjorde underverk for meg og holdt meg oppe gjennom denne tøffe tida. Jeg visste at jeg kunne stole på Gud.

«Han bærer deg»

Du er i Herrens armer.

Han bærer deg i alt.

Han slipper deg aldri og forlater deg ei.

Han vokter deg dag og natt.

Du var villet og ønsket av Herren selv,

og så betalt med hans Golgata blod.

Han bærer deg varsomt som en dyrebar skatt.

Så vær ikke redd, og mist ikke motet.

Han bærer deg gjennom alt.

(Rita Aasen)

Gud er den samme for alle mennesker. Han vil også være sammen med deg, hvis du vil. Hvis du har det tøft nå, kan du trygt be han om å bære deg, og stole på at han holder deg fast og bærer deg gjennom, selv om du ikke kan se det eller føle det her og nå.

Gud elsker oss så sterkt, at han ofra sin sønn for oss. Det er så stort at vi med våre menneskelige hjerner ikke kan fatte det, vi må bare tro det med hjertene våre! Det er det som er tro; å kunne tro på det vi ikke ser, men som vi vet er der og som vi håper på.

Noen bibelvers om tro:

Hebr 11:1 og 3.

1. Kor 13:12

2. Kor: 4:18        

2. Kor  5:7

Hele Hebreerne kap 11 handler om mange sterke tros-vitnesbyrd.

Gud velsigne deg!

Hilsen Eli

I går var det 3. søndag i advent og 3 lys blei tent: for lengsel, håp og glede.

For min egen del hadde vi stor glede av å feire det minste barnebarnet mitt sin ettårsdag :) Det er så mye håp og glede i å se, studere og få delta i et lite barneliv som nettopp har begynt. En herlig opplevelse å få se han spise sjokoladekake og gele for første gang, - og med hender og ansikt! En stor velsignelse å få være mormor!

1. søndag i advent starta et nytt kirkeår. Advent er som alle vet forberedelse til jul, ordet advent betyr «komme» og den som skal komme er Guds sønn Jesus, som Gud lot bli menneske på jorda. Jesus er både Gud og menneske og han er verdens lys. Det er mange som ikke tenker på at det er derfor vi feirer jul, det forsvinner bort i strev og stress og juleforberedelser og pakker, kjøpepress, julebord og…….

Synes det passer å si litt om symbolikken i advent: (littr: «Dagene imellom» av Rose-Marie Lohne)

Lysene. Lysene vi tenner i adventstida skal minne oss om Jesus som er verdens lys. Han som kan trenge inn i menneskers mørke og rense og omskape oss i sitt lys. Han kan trøste mennesker som sørger, er motløse, eller ensomme. Han ønsker å erstatte motløsheten og det triste med lovsang og glede i våre liv.

Stjerna. Stjerna over stallen i Betlehem varsla om Jesusbarnet som blei født. I dag har stjerna som symbolikk å minne oss om Jesu fødsel, men også at vi skal ta imot Jesus i hjertene våre. Ledestjerna er Guds Ord og den som skal hjelpe oss med dette er Den Hellige Ånd.

Lilla adventsfarge. I adventstida bruker kirka lilla (fiolett) som liturgisk farge. Det samme gjøres i fastetida før påske. Den lilla fargen skal minne oss om at det er tid for ettertanke og refleksjon av våre liv i denne ventetida. Tenke over livet vårt, hvor står vi, hvor vil vi gå, hva vil vi prioritere, om tro og tvil, takke for det vi har, prise Gud. For mange er advent og jul ei vanskelig tid å leve i, kanskje på grunn av sorg, savn, sjukdom, ensomhet, eller andre ting.

3.søndag i advent kalles gjerne «tvilens søndag», ved å fortelle at det å tvile ikke støter noen bort fra Jesus. Det er menneskelig å tvile. Tvil betyr ikke at du ikke tror. Til og med Johannes døperen tvilte da han satt i fengsel (Matt 11:2-15). Jesus så ut til å hjelpe alle andre utenom han.

Spørsmålet er hva du GJØR med tvilen din når du møter den. Du må gjøre noe med den, ellers gjør den noe med deg, sa Jon Hardang i en radioandakt for noen dager siden. Hans råd: Gå til Jesus med tvilen og alt du strever med. Be. Les Guds ord. For tvil er når du virkelig ønsker å tro, men ikke klarer det. Når du tviler står du med ansiktet ditt MOT Jesus. Å være vantro er tvilens motsetning. Vantro er når du ikke vil tro. Vantroen ønsker å bortforklare det Jesus har sagt oss. Vantroen vender Gud ryggen. Tro bygger nemlig ikke på følelser, men på en visshet om at det vi tror på er sant, selv om det er usynlig. Og Gud frelser den som tror!

Vår oppgave som kristne er å rydde vei for Jesus, sånn at andre kan finne veien til Han. Slik som Johannes også rydda vei for Jesus for at folk skulle se Guds frelse.

Kanskje jeg kan være med på å glede noen i dag eller i morgen, med gode ord, en hilsen, en telefon, et møte, et smil, et bibelvers, en bønn ….?  Når jeg klarer å tenne et lite lys i et annet menneskes hjerte med en liten handling, vil jeg også få dobbel glede tilbake i mitt eget.

Ønsker deg en fortsatt velsigna adventstid!

Hilsen Eli

Hei.

Jeg har blitt ledet til å skrive en kristen blogg. Da jeg skulle finne navn, var det "Lyset i verden" som ble vist meg. Hvorfor? spurte jeg. Jo, fordi navnet skal peke på MEG, var svaret. Selvsagt, svarte jeg, da blir DU Jesus subjektet og ikke jeg, og det er jo rett. Det navnet jeg hadde tenkt å kalle bloggen i utgangspunktet var "I Guds hånd".

Jesus er verdens lys, og når vi velger å leve nær Han, vil hans lys skinne på oss og gjennom oss til andre. Hans lys vil lyse opp veien for oss, skritt for skritt.

"Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti" Salme 119:105.

Målet med denne bloggen er å dele med andre det som er viktig for meg i min tro og vandring med Jesus: egne tanker/refleksjoner, bibelvers, sitater, dikt, egne tekstilbilder med forklarende tekst til (dvs hva jeg tenkte da jeg laget dem), ting jeg har lest og som jeg blir grepet av mm. Håper det kan bli til glede og oppmuntring for dere som leser.

Jeg er veldig opptatt av bildet av å være i Guds hånd på livsvegen. Det skal jeg komme mer tilbake til, også historien bak hvorfor dette er så viktig for meg.

For et par dager siden leste jeg Salme 16. Der står det blant annet at Herren er ved min høyre side så jeg ikke skal vakle, og han er alltid foran meg (v 8). Samtidig er det fryd og glede ved Herrens høyre hånd (v 11). Mange steder i Bibelen står det om Guds høyre hånd som holder fast, støtter og gir trygghet. Og det står jo også at Herren omgir oss på alle sider! 

Da jeg så på dette begynte jeg å tenke og se det for meg: Hvis Jesus går ved hver enkelt av oss sin høyre side og han støtter og leder oss med sin høyre hånd, og han i tillegg går foran oss, kan vel det bare bety at hans ansikt er vendt mot oss? For en vidundelig tanke og visshet!! Det oser av trygghet og kjærlighet! Da vil hans lys skinne på oss, lyse opp veien for oss, og lyse gjennom oss ut i verden til de menneskene vi møter på vår vei, dersom vi lar han få gjøre det.

Gud velsigne deg!

Hilsen Eli