12. jan, 2017
«Herren er min hyrde» er et tema som går igjen i mange av de tekstilbildene jeg har laga. Det er en stor trygghet å vite at Jesus går med med og leder meg gjennom livet, det være seg i gode eller mindre gode dager og tider. Han leder meg til vann, der jeg finner hvile.
Når jeg leser salme 23, kan jeg nesten få følelsen av å bli «løfta opp» litt, og jeg kan kjenne på glede og takknemlighet. Takknemlighet fordi Guds kjærlighet er så stor, og fordi jeg vet at det ikke er mine følelser det kommer an på, eller hvordan min dagsform eller livssituasjon er.
Jeg har lest at takknemlighet fører til flere velsignelser. Det tror jeg er sant. Jeg opplever at når jeg blir mer oppmerksom på å takke, får jeg også mer å takke for. Og jeg ser flere positive ting som skjer.
Herren:
- elsker meg
- leder meg
- trøster meg
- tilgir og frelser meg
- velsigner meg
- gir meg trygghet
- omslutter meg på alle sider
- holder meg fast
- gir meg av sin Hellige Ånds kraft
- styrker meg
- gir meg «livets Ord» å lese
- gir meg visdom og utvikler meg som menneske
Jeg kan:
- be til han
- takke han
- stole på han
- be han om tilgivelse
- be om forbønn for andre
- lovprise han
- være meg selv fullt og helt overfor ham
- vise han mine innerste tanker og følelser, smerte og glede
- rope ut min nød og fortvilelse
- synge lovsanger til hans ære
- lese Guds ord
Jesus vandrer med meg, går ved sida mi og passer på meg, som den gode hyrden han er. Han er med meg i alt som skjer. Han lyser opp veien for meg, skritt for skritt, for han er lyset i verden.
Ikke engste deg for morgendagen. Jesus er der allerede. Fantastisk !!!
Gud velsigne deg,
hilsen Eli
8. jan, 2017
* Jeg går foran deg *
Mitt kjære barn.
Jeg er den som går foran deg,
og baner veien for deg.
Jeg hører dine bønner,
og jeg hører
din takk.
Ikke alltid er veien slik du ønsker,
men vit mitt barn at jeg vet hva du trenger.
Jeg har kontrollen,og ser hva som gavner deg best.
Jeg vet når du har det vondt,og jeg vet
når du er glad.
Og en dag skal du se at jeg var der i alt som skjedde i ditt liv.
Det måtte noen mørke tråder til i veven,
slik at du kunne se gulltrådene bedre.
Bare
slik kunne mønsteret bli slik som det skulle.
Du er min edelsten som jeg elsker.
Hvil i mine løfter barn.
Jeg vil alltid gå foran deg,
og jeg vil alltid være med deg.
"Herren er den som går foran deg. Han skal være med deg"
5 Mos,31,8
Audhild Remøy Talseth.
Hentet fra diktboka hennes "Ei perle i mi hand.
Dette vakre diktet hadde jeg lyst til å dele i dag. Vi må ta ordene til oss som de er! Og jeg synes at dette tekstilbildet passer godt som illustrasjon.
Jeg ønsker deg ei ny fin uke der du er.
Gud velsigne deg.
Hilsen Eli
5. jan, 2017
Som en "blå hund i Guds hage".
Jeg har ei lita oransje bok som heter «Blå hester i Guds hage», av Kristin Bae Mysen. Boka er full av små oppmuntrende dikt og tekster, der hun har tatt utgangspunkt i et bibelvers.
(Hvis jeg skulle velge for meg selv, ville jeg kalle meg en blå hund i Guds hage…., kanskje fordi jeg er mer fortrolig med hunder enn med hester… ? Derfor blir tittelen på blogginnlegget «Blå hund i Guds hage»). Og illustrasjonsbildet viser et tekstilbilde jeg nettopp har laget, med samme tema.
I forordet i boka si oppmuntrer Bae Mysen hver og en av oss til å være oss selv, til å trives i eget liv og til å prøve å være til stede i det livet vi lever og i den vi er. Som blå hester i Guds hage skal vi få være enestående enkeltpersoner med hver vår personlighet, ulike og unike, og med ulike utrustninger og interesser. Det vil si, at vi ikke prøver «å bli som de andre», men at vi kan klare å stole på oss selv, på at vi er bra nok som vi er, og at hver og en av oss kan stole på at Gud har en spesiell plan med våre liv.
Gud gir nemlig hver av oss en grunnpakke, og så utruster han oss videre på grunnlag av det, hvis vi lar han få lov. Gud vil at vi skal se vår egenverdi og de gavene vi har fått.
Jeg kan vel ikke være i tjeneste for Gud? - for jeg er ikke flink nok til det eller det eller det, er det trolig mange som tenker. Jeg kan vel ikke brukes??
Det fantastiske er jo at Gud i utgangspunktet ikke kaller kvalifiserte medarbeidere, men han kvalifiserer og utruster de menneskene han kaller til den tjenesten han ønsker at de skal gå inn i. Det er stort å tenke på! Og kanskje litt skremmende???
Det er egentlig ganske så fantastisk. Vi er født med ulike egenskaper, og Gud har gitt oss ulike nådegaver som han ønsker at vi skal utvikle og tjene han med. Noen er flinke med ord (skrive, tale, forkynne, vitne, be), noen er flinke til å trøste. Noen er praktikere, andre er teoretikere. Noen er omsorgsmennesker. Noen synger vakkert, noen elsker å lage i stand mat eller arrangementer, noen liker å lede. Noen er gode å prate med, noen er veldig sosiale og skaper god stemning. Noen er gode til å lytte, mange ber for andre, noen kan lege, noen kan tale profetisk. Noen er veldig generøse og øser ut til andre av seg og sitt, mens andre er mer tilbakeholdne. Noen er spesielt kreative, noen er kunstnere osv…. Vi er et stort mangfold av ulike typer mennesker. Det fantastiske er at Gud synes at vi alle er like viktige og at han vil at vi skal bruke og utvikle våre positive sider og tjene han til hans ære. Det være seg de som tjener i det skjulte eller de som er mer synlige og de som står i «førstelinja».
Heldig er du som kjenner at du allerede er på rett plass!
Vi må ha troen på oss selv og på at hver og en av oss er bra nok som vi er og at Gud vil bruke oss til det han ønsker. Ikke lett??? Lett i teorien, men ikke i praksis, tenker du. Ja. Personlig kjenner jeg at det jeg skriver om absolutt også treffer meg selv i magen. Jeg føler på ingen måte at jeg strekker til eller er fornøyd med meg selv. Det er litt flaut å si når jeg vet at jeg burde….. , men sånn er det kanskje også for mange av dere andre. Vi er bare mennesker…. Vi er kanskje på leit, vi er for beskjedne, vi har ikke helt den store troa på oss selv, kanskje helsa ikke er god. Jeg tror dette kanskje er spesielt utbredt blant kvinner...? Men Gud kan bruke oss der vi er 🙂.
For min egen del vil jeg gjerne finne min plass i Guds hage her jeg bor nå, men det tar litt tid. Jeg stoler på at Gud leder meg rett. Men jeg er samtidig også nødt til å være lydig og stole på ham. Jeg har alltid følt meg som «kjerringa mot strømmen» eller som "en blå hund", har aldri passa inn i noe A4-format og har gått mine egne veier og ikke fulgt "the main stream", så Gud strever kanskje litt med å finne den rette plassen til meg ??? Jeg ber i hvert fall om ledelse og om at han må åpne de rette dørene. Jeg vet at Gud vil at jeg skal fortsette å lage tekstilbilder (men da trenger jeg også kunder..), og at jeg nå også skal skrive blogg. Jeg har lyst til å være samtalepartner for mennesker som trenger det, helst i en deltids jobbsituasjon, og samtale kombinert med kreativitet er min drøm å jobbe med. Foreløpig har mine egne innspill på denne jobbfronten bare lukka seg. Det blir spennende å se hva som skjer videre. Beklager hvis dette ble litt for personlig!
Fakta: Gud har skapt oss ulike. Gud vet alt om oss. Gud kan gjøre alt stort og sterkt. Gud elsker oss. Ingen ting vi gjør kan få han til å elske oss mer eller mindre. Vi må være stolte av oss selv, for det tror jeg Gud vil. Og tenk hvor kjedelig det hadde vært hvis alle var ganske like? Takk for mangfoldet!
La oss være stolte av å være mange blå hester eller hunder eller katter eller…….. i Guds hage!
Må Gud velsigne hver enkelt av oss til å godta oss selv som vi er, og finne vår plass i hans hage.
Guds fred.
Hilsen Eli
1. jan, 2017
Tanker ved et nytt år.
Godt nytt år 2017. I dag er det første dagen i et nytt og helt ubrukt år for oss alle. Det er ofte mange tanker som kommer når man skifter over til et nytt år; bl a både spenning og forhåpninger til det nye året, og erfaringer fra det gamle året som ikke ble så bra, eller som ble veldig bra. Selv har jeg faktisk sett fram til dette årsskiftet. For meg har 2016 vært et tøft og litt vanskelig år på flere måter, så jeg har håp om at 2017 blir enklere. Men jeg ser at jeg nok har utvikla meg som menneske og jeg har lært nye ting om meg selv og Gud, og det er forhåpentlig positivt.
Et nytt år kan ses på som et NÅDENS ÅR, har jeg lest. Uansett hva som skjer og om jeg lykkes eller mislykkes, eller om jeg skulle ønske at ting var/ble/er annerledes, så er Jesus der med sin nåde og frelse og sier at jeg kan få begynne på nytt igjen og på nytt igjen. Det er fantastisk! Frelse i Jesus og fred med Gud. Det er Guds gave til hver enkelt av oss, og den gjelder hele året og hele livet!
Vi har alle ulike livserfaringer og opplevelser gjennom et år og drømmer for det nye året, også jeg. Det trygge er at jeg vet og stoler på at Jesus er med meg, at han styrker meg og holder meg oppe uansett hva som skjer (Josva 1:9 og Jesaia 41:10). Og jeg tror på at bønnens makt er stor, selv om jeg ikke får de svarene jeg ønsker når jeg ønsker dem.
Herren sa til profeten Jeremia: «Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til.» (Jeremia 33:3). Så flott! Det kan vi også gjøre, vi kan be og rope til Gud og så se hva som skjer, hvilke velsignelser han vil sende over oss og hvilke bønnesvar han gir oss. Stole på at hans timing er den rette. Ikke alt blir som vi hadde tenkt, men Gud vet alltid hva som er best for oss og hva vi trenger. For Gud har makt til å gjøre alt stort og sterkt og i hans hånd er guddommelig kraft og styrke! (v 12) (1.Krøn. 29:10-13). Han kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår (Ef. 3:20).
Jesus har minnet meg på denne høsten, at jeg skal se etter velsignelser og takke for dem, for han gir oss egentlig mange flere velsignelser enn de vi ofte er klar over. Kanskje de i utgangspunktet virker små, men de kan vise seg å være ganske store. Han har også minnet meg på, at takknemlighet er mye viktigere enn det man tror. Når vi begynner å takke, får vi flere og flere ting å takke for og glede oss over. Jeg har lært meg at også de små tingene i livet er viktig å takke for, også den fantastiske naturen vi har rundt oss og årstidene med alle sine vakre farger og skiftninger. Takke for alt som er positivt og godt. Det er ikke alltid jeg får det til, men jeg prøver. Og det blir lettere når man er bevisst på det.
Dessuten at det er viktig å lære seg å ta imot med glede og takk. Å ta imot er faktisk vanskeligere enn å gi. Og å be om hjelp er ufattelig vanskelig for et stolt og sta menneske som meg. Så takk til snille naboer, venner og familie som har stilt opp med kjøring, handling, praktisk hjelp osv.. når jeg har trengt det!
Håper bloggen min kan være til inspirasjon og glede for noen. Som tidligere nevnt ble dette lagt på hjertet mitt tidligere i 2016, og jeg starta endelig opp på enkleste måte her på heimesida mi 8.desember. Jeg føler ikke at jeg har de rette kvalifikasjonene til å gjøre dette, men hvis det kan være til glede for noen, så fortsetter jeg å skrive med Guds hjelp, inspirasjon og velsignelse.
Med ønske om et godt nytt år 2017 for oss alle, og med bønn om velsignelser, at Gud hjelper oss å bli mer takknemlige for de små ting i livet og det vi har, åpner nye dører for de av oss som søker etter det, viser oss rett vei å gå og hjelper oss til å blomstre.
I Jesu navn, Amen.
Hilsen Eli